lørdag 27. august 2011

Prøver meg på noe jeg ikke kan

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Samiske votter, de med mønstret strikka inn, bare opppå hånden.
Joa, strikkinga har jo gått greit, MEN mønstret blir veldig stramt.
Og da blir jeg litt sånn ÅÅÅÅÅ, fae... også.
Håper jo på at dette er bare noe som må inn i fingrene, men sånt har jo ikke jeg tid til.
Det er jo liksom ikke det morsomste jeg vet å strikke akkurat, men så har jeg jo en ide om noen andre design, noen andre måter. Så DA MÅ jeg jo kunne strikke det pent...
Litt sånn blæææ ak nå.
Noen som har innspill på hvordan jeg skal klare å ikke få det så stramt, vanlig mønster strikk går jo helt toppers. Har ingen problemer med å få en jevn og fin overflate da.

Fargene er så som så med, de er funne i restekurven. For jeg regna vel med at det ble litt knoting, og da gidder jeg ikke "kaste" bort nye fine nøster til det;)


Monster sjalet Aeolian



Mareritt sjalet mitt er ferdig!!!*stolt*
Dette har vært et yuk prosjekt fra starten av, og jeg gir ALL skyld på strikke pinnene. 
Jeg har strikka med Spectra fra DSA og fys og føy for noe dritt, de pinnene skal ungene få bruke.



For oppskrifta var helt grei, garnet var kjempe flott. 
Litt tørt, men et veldig godt sjals garn. Fargene er jo helt nydelig, sarte blåsjateringer.
Greit perlene, ja DE perlene var et forbanna herk! 
Det var jo så MANGE, og så ofte. 
Da tar strikkinga vel lang tid også. Er ikke ofte jeg gleder meg til vrang omgangene!!!



De siste 12 omg. brukte jeg maaange timer på ja flere dager faktisk. Bare fellinga tok 2.5 time....
Og blokkinga, det var bare kronen på verket over elendighet med dette sjalet.
Det var nesten komplett umulig å få blokka sjalet, avfellinga laga volanger og det var rett og slett så MYE sjal at det var kjempe vanskelig. 
Jeg var helt knust på slutten, 3 timer nede på gulvet. 
Det var IKKE noe godt for kroppen min, så JA, jeg var IKKE menneske dagen etterpå. 
Dagen ble tilbrakt i stolen, med medusin og absolutt ingenting å gjøre...



Men, LEKKERT ble det!
Det er så enormt at jeg kan svøpe meg godt inn i det.
Det er riktig deilig å ha rundt seg, så jeg er litt usikker på om jeg skal ha monstersjalet sjøl,
 eller om jeg skal selge det. 
For en ting er sikkert, det blir IKKE fler

Theoline:)

Leah ville ha bamse, og mamma var jo ikke vanskelig å be heller:)
Men, ting tar jo tid. Og denne tok veeeldig lang tid.
Den er laga litt etter oppskrift og litt etter innfals metoden. 
Bamsen ble jo gediger, den i oppskrifta var så liten og søt...


Klær måtte jo bamsen ha. Og NEI mamma var ikke frista til å strikke noe som helt til bamsen for øyeblikket. 
Så en kikk i Leahs skuffe, og voila vi fant en kjole og bukse som passa helt pørfekt;)

Paulie

Min sommer strikk var denne jakka, Paulie
Jeg har strikka den i babysilk fra Drops på p. 3
Er veldig fornøyd med jakka, ikke klør den og er lett å ha på.



Jeg har "oppdaga" Norwegian outlet i sommer, og gjett at jeg har funnet MASSE flotte klær.
Bla. denne kjolen. Helt fantastisk nydelig å ha på, 100% silke fra Tommy Hilfiger.
Til den nette sum av 149,- Det ekke gæli for en silke kjole:)
Hvertfall ikke når før prisen var på over 2000,-

mandag 15. august 2011

Ehler danlos syndrom

Jeg og min sønn fikk diagnosen Ehler danlos syndrom hypermobil type for nesten 2 år siden.
Siden den gang har jeg vært å søkt på nettet om informasjon ang. syndromet.
Jeg har leita etter blogger med info, og funnet svært få. Der er noen, samt et  norsk forum

I Norge er det svært lite info å finne, og for meg virker det som at det er lite kunnskap om syndromet også.
Når man føler man har mer kunnskap om sykdommen sin en din egen lege, så skjønner dere vel at man av og til kan føle seg litt oppgitt. Spesielt når legen sletts ikke vil innse at han har lite kunnskap...
Hodet berører knærne mine
Jeg ante ikke at min mykhet var utenom det vanlige, jeg tenkte bare at mannen min var svært strunken*ler*
Legene har heller aldri kommentert at jeg var mykere enn de fleste, og satte alle plagene mine i båsen "muskelære plager".
Så jeg vet ikke hva som er "normalt" ledd utslag eller ikke. For meg har det jo vært slik hele livet.
hendene er flatt mot gulvet, med rette ben
Jeg skal ikke ramse opp hele vår sykehistorie, det er ikke så veldig relevant for andre enn oss.
Og ikke er det poenget med innlegget heller.
Jeg vil bare gi et ansikt til et ukjent syndrom i Norge, Ehler Danlos syndrom hypermobil type er den mest vanlige typen. Og sykdommen er mye mer utbredt enn man først anntok, mange er nok feil diagnosert.
Hendene bak på ryggen, er nok blitt strunken med årene. Klarte å ta de mye lengre opp tidliger*ler*
Jeg er ikke spesielt overbevegelig, og kan ikke (som jeg vet om hvertfall) ta noe ledd "ut av ledd". Det kan sønnen min, han tar skulder og tomler ut av ledd, og popper de like fort tilbake. Han har også litt mer elastisk hud enn meg, samt at han har veldig tydelige blodårer.
Jeg velger å ikke ta bilder av han og hans plager, dette er noe han må få ta stilling til når han blir eldre.
Armene er tett inntil kroppen, og jeg har ingen glippe ved albuene. Klarer du det?
Jeg viste ikke jeg kunne dettte før kun noen mnd. siden.
Min versjon av syndromet er mer usynlig, smerter vises sjelden på utsiden.
Og jeg ser jo HELT frisk ut, ikke sant;)
At jeg knapt kan gå enkelte dager, og hodet kjennes ut for å sprenges og smerter i muskler og ledd gjør det tungt å fungere i det daglige vises jo ikke på utsiden. Det at jeg mister ting ut av hendene for kraften og grepet blir borte. At jeg blir sliten for slets ingenting, lyder, lys ja det skal ikke så veldig mye til.
Jeg kan for eksempel ikke trene på samme måte som de fleste andre, da ville jeg ikke vært menneske og blitt sengeliggende. De øvelsene jeg gjør vet jeg ikke om noen friske ville kalt trening heller.
Trening hjelper noen få med EDS, men de fleste klarer ikke trene. De blir for slitne og får for store smerter av det. 
Så NEI, det hjelper ikke trene og KOMME deg UT...
 Men DET er jo kun mine nærmeste som ser alt dette.

Skulle tatt opp genser ermene, så dere kunne sett at albuene vender fram over, samtidig som jeg vrir armene og legger håndflaten opp.

For det rare og fortvilende med syndromet er jo at INGEN dager er like, noen dager kan jeg gjøre alt, og da mener jeg alt, helt uten smerter. Og hva gjør man da, når energien endelig kommer, jo man gjør alt det man ikke fikk gjort tidligere. Og tar et skikkelig skipper tak, VELDIG lurt... NOT
For å så ikke klare en skit noen dager etter, og selvsagt går man jo ikke ut da. 
Det har man jo ikke overskudd til, så mennesker rundt deg ser jo bare den "friske" deg, når smertene er av den arten at du bare kan bite det i deg og hive på deg "maska" og møte folk. 
For smerter tror jeg alle med EDS har konstant, jeg kan hvertfall ikke huske å IKKE ha vondt noen gang.



Dette "trikset" var myyye enkler for bare noen år siden. Da kunne jeg rulle som en ball med begge bena bak nakken. Men det rare er at jeg har ALDRI kunne gå i spagat!
Tre graviditeter med tilhørende fødsler har ødelagt hoftene mine, så nå er dette ganske vondt. 
Det var det ikke før...

Låret er rimelig rett når jeg vrir benet sånn.
Samme hær, låret er rett og leggen er mer i rett vinkel med foten enn hva bildet viser. Feil vinkel på kameraet
Fotbladene er motsattvei
Jeg ser jo at å ha på skjørt i dag var jo ikke helt det store, skulle nok tatt på meg slimtightsen:D
Jeg vet ikke om dette er noe uvanlig å kunne gjøre, Tom klarer det ikke. 
Så om det er EDS min som gjør det eller om han er strunken er ikke godt å vite.


Balerina fot;)
Tærne er litt overbevegelig, men jeg har slets ikke så ille som enkelte. 

Jeg plages mye med fingrene, de kan være skikkelig vonde og betente. Jeg plages med mye vann i fingrene og det er kjempe ubehagelig.
Med fingrene mine kunne jeg nok "trikset" mer, men da blir det ingen strikking på lange tider så viser bare litt;)

Dette er et av "kravene" for diagnose. Gjør slik med begge tomlene
 Gamle Kristoffer lærte meg dette, når jeg klarte det fikk jeg sukkertøy;) Trenger jeg si at jeg behøvde ikke øve så mye...
Klarer også å legge pekefingren opp på lillefingren. Men det gjør vondt å gjøre
 Tommelen er bøyd opp mot pekefingren, også litt vondt. Plages mye med betennelse i tomlene
 Dette tenker jeg ALLE klarer
Lille fingeren bøyes litt over 90 grader, ikke så mye. Tom Markus legger sin flatt mot hånda!

 Huden er også et av "kravene" for å få diagnose, jeg har ikke noe spesielt elastisk hud. Så i mitt tilfelle var ikke det symtomet som gjorde utslaget.
 Jeg tror at huden også forandrer seg med tiden, slik som hypermobiliteten gjør. Men legen vet ikke om det stemmer, de vet egentlig veldig lite...
Man blir mindre hypermobil jo eldre man blir, og jeg husker godt at jeg kunne dra spesielt magehuden, langt ut over hva andre kunne. Når jeg var ungdom var jeg veldig tynn og det var veldig rart å kunne dra huden slik jeg gjorde.
 Arr er også en "velsignelse" vi EDS`ere , får veldig lett. Dette var et liiiite sår, arret er større enn såret var. Vises ikke så veldig godt på bilde da. Men store deler av kneet er et arr.
 Jeg var 14 og fryktelig forelsket i en fyr, hva gjorde man da. Jo man skrapet bokstavene inn i huden.... Errre muuuulig hvor teit man kunne være. Det store runde er etter jeg stumpet en sigarett i huden....
Idiotiskapen skulle hvertfall merke meg for livet. 
Arrene mine er ganske tydelige, sår gror dårlig og jeg får lett blåmerker.
 Litt mer av elastisk hud, men som sagt dette er lite. 
Sønnen min drar huden på brystkassen langt ut. Riktig ekkelt å se på.
Huden på kneet mitt.


Et "lite" innlegg om mitt Ehler danlos syndrom.
Håper noen andre med EDS fikk noe ut av det, jeg vet hvertfall at jeg har funnet det interesant å lese andres blogger om deres hverdag med EDS.

Nå skal jeg strikke resten av kvelden, har STÅL vilje om å gjøre ferdig Aeolian sjalet mitt. Har kun 12 omg. igjen.... OG gjett at de tar tiiiid:/

fredag 5. august 2011

Joda æ leve;)

Jepp, jepp ,jepp. E liv i mæ, har tellome strikka litt siden sist;)
Har vært nødt å nedprioritere blogginga til fordel for strikkinga.
Har et fordømt syndrom som ikke e så go me fingran mine og da har valget vært mellom å bruke tid på macèn eller å strikke. Som dere skjønner har valget falt på strikkinga, og minimalt med tid på dataen.
Jeg har noe som heter Ehler Danlos syndrom, og for å si det mildt så er det et skikkelig pain in the ass syndrom, hvertfall smerter i leddene. 
Men nok om det, tenke at det hær blir bare et oppdaterings innlegg, før å så se om æ klare å blogge litt oftare. 
Før æ like jo å blogge :D


Har strikka mæ ei kofta i Falk, me vrangbord av fletter og perler. Mønstret er et gammelt Dale mønster med flust av feil. Veldig fornøyd me jakka mi.
Snuppa har fått seg ny kjole, den e strikka etter innfalls metoden og e litt hakka, litt hekla og litt strikka. Garnet e Cotanani og e kjempe godt å strikke me.
Snuppa ville ha en gul kjolejakke og det hær e da resultate.


Snuppa måtte ha et sjal te 17. mai kjolen sin, silky dream kalle æ det hær. Og det e strikka i kashmir og silke, sjalet har æ ikke blokka før da vil det bli alt for stort te ho.


17. mai kjolen e strikka i Fin og e delvis hakka og delvis strikka. Den e også etter innfals metoden og kunne godt ha vært litt videre i livet. Når man hakker så blir det ikke mye strech, og det va æ ikke helt klart over da. Men NO vet æ det;)







Æ har tellome strikka sokka!!!!!
E ikke ofte Tom "bestiller" noe strikka så når han ymta frempå at han ville ha noen læsta å ha i lastebilen, så måtte æ jo.
Bitta mi sine Autum sokker ble valget, kjempe flotte sokker. Strikka i babysilk fra DSA


Snuppa ville ha jakke og da ble det familie råd om valg av jakke og Leah fikk velge farge.
Oppskrift fra DSA strikka i Miski



Jakka e nydelig myk og så fin på Leah.

Strikka mæ Olive også, bilde e så som så me, men genseren, den e helt klart favoritt. Strikka i Fin fra DSA.



Tom Markus skal bytte lærer, og når man har hatt en så flink lærer så må jo mamma strikke noe. Jeg valgte oppskrift, Tom Markus valgte garn.



Hadde besøk i påska av Katarina, tante si store snuppa. Jeg strikka denne til ho, klarte selvsagt ikke bli ferdig før ho dro hjem så Jon Andre er modell.

Nydelig bilde av far og sønn, har så fine gutter*smelt*

I samme tidsrom så strikka æ denne toppen til snuppa, mønstret er fra en kjole i et Sandnes hefte. Jeg strikka den topdown og i lerke.

Nok en kjole til snuppa denne er strikka i Just bamboo. Etter innfalls metoden, yoken er små stjerner.


Har hatt kjempe koselig besøk av tant unger i sommer og lille Ida var veldig klar på at jeg måtte strikke ho ei hua. Ida fant garn og ville ha likens som Leah hadde med en blomst på, og den blomsten var mer arbeid med en hua!
Strikka i lerke.

En UFO er også blitt ferdig strikka i Bris. Oppskrift i et bris hefte.
Ikke helt en favoritt...

Har også strikka et hentesett til en veldig god vennine, men der skal jeg prøve å få skrevet ned oppskrifta før jeg blogger. Men er veldig fornøyd med det;-)

Ellers er kurvene stappfull av flere prosjekter... Aksom det var noe nytt*ler*
Om noen vil ha mer info så ligger prosjektan på Ravelry sia mi

I Sommer har vi vært ei uka i Danmark og der var vi innom et uldspinneri og noen garnbutikker, fikk med meg en flott "fangst"


Trøtte tryner, ferien starter kl 05.00 

 Vi var innom Bonbon land i Danmark, hær kjøpte vi oss sesongkort som vi kunne bruke både i Bø sommarland og på Tusenfryd. 349,- på pers. det er litt rimeligere enn 1000,- som de skal ha i Bø.
Vi var stor fornøyd med Bonbon land og det beste for oss voksne er jo at alt er flatt, så vi slipper å labbe så mye i oppoverbakker;)
 Bø sommarland har vi vært så ofte vi har kunnet, nå har jo været vært litt sånn ustadig så vi har ikke fått vært der så mye som vi ville. 
Tom fikk i tillegg akutt Lumbago og havnet på sykehus i Haugesund, så det satt jo selvsagt også en demper på festlighetene. Han er nå heldigvis blitt mye bedre, men fy det så virkelig ikke godt ut:(

De tragiske hendelsene har selvsagt ikke gått upåaktet hen, og jeg har ikke ord som kan dekke hva vi føler.
En ubeskrivelig stemning i Oslo.

Vi var i Skien i fakkeltog, jeg tok dessverre ikke bilder, 
men har aldri sett så mange mennesker samlet på en plass. 
Og det var helt stille

Det var varmt i Oslo, og en is MÅ nytes.


 Leah liker å kjøre bil, hær kjører hun bestefars bil på Tusenfryd


Jon Andre er ikke skyggeredd, og tar ALT av karuseller. 
Jeg som står trygt på bakken å venter, holder pusten og synes det er kjempe skummelt.