Snuppe nytt;)

Jeg holder på meg X antall strikkerier...

Noen som kjenner seg igjen?!?

Det er ikke BARE for at det blir litt KJEDELIG med samme strikketøyet, 

men jeg må ha variasjonen for at hendene mine skal klare å strikke.

Som jeg har skrevet tidligere har jeg noe som heter 

Ehler Danlos syndrom, og jeg har det MYE i hendene og armene. 

Skikkelig kjiipt og vondt:(

Hekling er ikke helt min greie, men jeg var bare NØDT å lære meg litt enkel hekling, 

for det er greiere for hendene mine å hekle i perioder.

Heftet som jeg hadde kjøpt for å strikke en sommer kjole hadde dette fine og enkle hekla sjalet, og jammen hadde jeg garnet i samlinga!!! Å lykke;))

Snuppa har venta på å få bruke denne knappen siden i høst...

Hun har masa om kjole og div. så det bare MÅTTE bli en knapp på sjalet, så hun ville bli fornøyd;)

Og at jeg ville få litt fred for den masinga, hu tror jo det er bare å telle til tre så er kjolen ferdig... 

Hadde en liten rest igjen 

og det var akkurat IKKE nok til hele pannebåndet... 

Men med en liten rest av litt babyull så ble det nå ferdig.

Måtte fram med knapper hær også, tror knapper er i vinden for lille snuppa

Oppskrift fra et sommer PT hefte fra i år

Hekla i pandora og plumet på krok nr 6

Disse strikket jeg tidligere i vinter, de hun hadde fra før av var blitt for små, og det er KJEKT med fine tynne votter når vi bare skal ut en tur.

Strikka i sterk og oppskrifta er fra et 

strikk og bruk hefte fra DSA, 

jeg har moderert blomsten opp på votten veldig mye.

Poncho har snuppa også fått!!!

Stikka tidlig i høst og ødela hendene mine i samme slengen...

Nå strikka jeg en poncho til meg selv også i sammetidsrom, 

og pressa meg mer enn jeg burde...

Det resulterte i flere mnd uten strikking:(

Tykke pinner er IKKE noe for meg, blææææ

Denne er etter egent hode, strikka ovenfra og ned.

Veldig enkel å strikke, og synes selv den ble ganske så fin.

Snuppa har brukt den MYE, poncho er VELDIG kjekt.

Strikka i misti på pinne 6( om jeg ikke husker helt feil)

Med ny giv;)

Det er lenge siden jeg har vært aktiv på bloggen, 

og det har jeg savnet.

Men, den siste tiden har vært både travel, og preget av at jeg har vært mye syk.

Rett før jul flyttet vi til et nedlagt lite småbruk, 

og hær trives vi SÅ utrolig godt

Dette bildet ble tatt like etter vi flyttet inn, må få tatt et nytt så dere kan få se hvor idyllisk vi bor.

Huset er 98 år gammlet og har en nydelig ro over seg, det er til og med en åpen peis inne på kjøkkenet.

Huset er ikke så stort, men for oss er det helt perfekt. 

Det er høyt under taket og vinduene er veldig lange, så gardinene mine på 220 

som før var klistra i gulvet henger nå fritt og fint et godt stykke over.

Det er to soverom, så guttene må dele rom. Men utrolig nok så har det ført de nærmere!

To stuer og må vite, en spisestue og en dagligstue.

Kjøkkenet er ganske stort, men har lite skapplass. Det løste vi med å ta en av skjenkene våre inn på kjøkkenet. Ble kjempe fint:)

På låven er det et isolert rom, med en åpen peis og en ved ovn.

Det rommet deler jeg og guttene.

De har sofa, tv, spill og slikt der så når de har besøk kan de være der inne.

De har også overnattet der inne nå i påsken og koset seg skikkelig med å få være "alene og i fred"

Jeg har mine vever der, ikke mindre en TRE( så nå er det bare om å få lært seg å veve), 

strikkemaskinen og symaskin. Og til helgen får jeg meg også en ROKK:DDD

Det er god plass til alle oss, og det er utrolig deilig å ha en plass hvor alt av hobby ting kan være.

Garnet mitt har jeg ennda inne, hvertfall mesteparten. 

Det er fint plasert i spsiestuen, jeg har kjøpt slike esker på IKEA som passer inn i Expedit hylla mi.

Hylla deler jeg med Leah sine leker, hun har de fire nederste mens jeg har resten;)

Veldig kjekt å kunne rydde vekk lekene uten at det er skjemmende i stua.

For det er jo utopi å tro at ikke lekene havner ned i stua, selv om de SKAL egentlig være på rommet.

Vi har fått oss en liten pus også.

Lille Flekken, som vi trodde var gutt, men viste seg å være jente...

Og nå er hun mest sannsynlig med kattunger også!!!

Vi har en stygg gramons som gauler på yttersiden, og pusi flakser ut og koser seg voldsomt...

Må nok få hun til dyrelegen øyeblikkelig å få ordnet med p-piller.

Vi er veldig heldige med hvor vi bor, 2 minuttes spasertur så er du inni skogen. Og etter 10 min så kommer du til en kjempe flott bålplass:))

Og med opparbeidet sti, så er det lett å gå selv for meg å Leah. Sånt kan man like

Runas babysett

For en tid tilbake ble min kjære vennine mor til ei lita jente, Runa Veronje.

Jeg ble spurt om jeg kunne tenkt meg å strikke hun et hentesett, og det ville jeg jo selvsagt:D

Jeg fant ikke akkurat DET jeg ville strikke, så da måtte jeg bare improvisere litt.

Det måtte være veldig jentete, 

i og med det er første jente i familen og da er det ekstra stas å kle babyen i ROSA.

Nå har jeg IKKE fått bilde av hun i klærne, og jeg vil ikke "stjele" det fra FB heller så det får bli med bildene jeg tok før jeg sendte de avgårde.

Dukka til Leah får stille som modell

Lua er den såkaldte "djevellua", viste at moren likte fasongen og at den sitter godt på små babyhoder. Så der orket jeg ikke finne opp kruttet på ny;)

Buksa har forhøyninger bak og har små fletter som vrangbord og i brystpartiet. Jeg heklet krepsemasker rundt halsen og i ermåpningene.

Den har perlemorsknapper på skuldrene.

Jakka har små fletter som vrangbord på ermene og i halskanten, kanten nede er en liten volang i håndmalt fearytale.

På begge forstykkene har jeg strikket hjerter med fletter på sidene.

Jakka er raglanfelt med fletter i "midtsømmen".

Hjertenappene er perlemorsknapper fra Du store alpakka, de firkantede kjøpte jeg på Husfliden så vet ikke hvem leverandøren er.

Alle babyer må jo ha søte små sokker som passer til.

Disse har småfletter i skaftet, og jeg har heklet krepsemasker rundt i fearytale. Snoren er også heklet i fearytale. 

Designet er mitt eget, planen var å skrive det ned....

Men, det ble med tanken, for notatene er borte!

Garn: Du store alpakka - Babysilk og fearytale.

Mengde vites ikke lengre...

Dette ble strikket ferdig i JULI -11

Veyla

Disse strikka jeg i fjor til min kjære venninne:-D

Oppskriften er fra Ysolda

Jeg strikka de i Rowan RYC cashsoft 4 ply, og brukte 1 nøste.

Strikka et enkelt skjerf som machet.

Det er strikka på slump og hær har jeg brukt to garntyper, Rowan og Kidsilk fra Drops.

Tror det gikk litt over et nøste av begge garn typene

Vibbedille har jubileum

Hær kan du få noe av stashet hennes, og går du inn på linken så kan du jo se at det er jo ikke rent lite heller*ler*
Har fulgt bloggen hennes lenge og kan absolutt anbefale den videre, kjempe koselig blogg å lese.

Flott give away

Hær kan du finne en flott give away på ei veske og et skjerf.
Trekning i dag 29 sep.

Prøver meg på noe jeg ikke kan

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Samiske votter, de med mønstret strikka inn, bare opppå hånden.

Joa, strikkinga har jo gått greit, MEN mønstret blir veldig stramt.

Og da blir jeg litt sånn ÅÅÅÅÅ, fae... også.

Håper jo på at dette er bare noe som må inn i fingrene, men sånt har jo ikke jeg tid til.

Det er jo liksom ikke det morsomste jeg vet å strikke akkurat, men så har jeg jo en ide om noen andre design, noen andre måter. Så DA MÅ jeg jo kunne strikke det pent...

Litt sånn blæææ ak nå.

Noen som har innspill på hvordan jeg skal klare å ikke få det så stramt, vanlig mønster strikk går jo helt toppers. Har ingen problemer med å få en jevn og fin overflate da.

Fargene er så som så med, de er funne i restekurven. For jeg regna vel med at det ble litt knoting, og da gidder jeg ikke "kaste" bort nye fine nøster til det;)

Monster sjalet Aeolian

Mareritt sjalet mitt er ferdig!!!*stolt*

Dette har vært et yuk prosjekt fra starten av, og jeg gir ALL skyld på strikke pinnene. 

Jeg har strikka med Spectra fra DSA og fys og føy for noe dritt, de pinnene skal ungene få bruke.

For oppskrifta var helt grei, garnet var kjempe flott. 

Litt tørt, men et veldig godt sjals garn. Fargene er jo helt nydelig, sarte blåsjateringer.

Greit perlene, ja DE perlene var et forbanna herk! 

Det var jo så MANGE, og så ofte. 

Da tar strikkinga vel lang tid også. Er ikke ofte jeg gleder meg til vrang omgangene!!!

De siste 12 omg. brukte jeg maaange timer på ja flere dager faktisk. Bare fellinga tok 2.5 time....

Og blokkinga, det var bare kronen på verket over elendighet med dette sjalet.

Det var nesten komplett umulig å få blokka sjalet, avfellinga laga volanger og det var rett og slett så MYE sjal at det var kjempe vanskelig. 

Jeg var helt knust på slutten, 3 timer nede på gulvet. 

Det var IKKE noe godt for kroppen min, så JA, jeg var IKKE menneske dagen etterpå. 

Dagen ble tilbrakt i stolen, med medusin og absolutt ingenting å gjøre...

Men, LEKKERT ble det!

Det er så enormt at jeg kan svøpe meg godt inn i det.

Det er riktig deilig å ha rundt seg, så jeg er litt usikker på om jeg skal ha monstersjalet sjøl,

 eller om jeg skal selge det. 

For en ting er sikkert, det blir IKKE fler

Theoline:)

Leah ville ha bamse, og mamma var jo ikke vanskelig å be heller:)

Men, ting tar jo tid. Og denne tok veeeldig lang tid.

Den er laga litt etter oppskrift og litt etter innfals metoden. 

Bamsen ble jo gediger, den i oppskrifta var så liten og søt...

Klær måtte jo bamsen ha. Og NEI mamma var ikke frista til å strikke noe som helt til bamsen for øyeblikket. 

Så en kikk i Leahs skuffe, og voila vi fant en kjole og bukse som passa helt pørfekt;)

Paulie

Min sommer strikk var denne jakka, Paulie
Jeg har strikka den i babysilk fra Drops på p. 3
Er veldig fornøyd med jakka, ikke klør den og er lett å ha på.

Jeg har "oppdaga" Norwegian outlet i sommer, og gjett at jeg har funnet MASSE flotte klær.

Bla. denne kjolen. Helt fantastisk nydelig å ha på, 100% silke fra Tommy Hilfiger.
Til den nette sum av 149,- Det ekke gæli for en silke kjole:)
Hvertfall ikke når før prisen var på over 2000,-

Ehler danlos syndrom

Jeg og min sønn fikk diagnosen Ehler danlos syndrom hypermobil type for nesten 2 år siden.

Siden den gang har jeg vært å søkt på nettet om informasjon ang. syndromet.

Jeg har leita etter blogger med info, og funnet svært få. Der er noen, samt et  norsk forum

I Norge er det svært lite info å finne, og for meg virker det som at det er lite kunnskap om syndromet også.

Når man føler man har mer kunnskap om sykdommen sin en din egen lege, så skjønner dere vel at man av og til kan føle seg litt oppgitt. Spesielt når legen sletts ikke vil innse at han har lite kunnskap...

Hodet berører knærne mine

Jeg ante ikke at min mykhet var utenom det vanlige, jeg tenkte bare at mannen min var svært strunken*ler*

Legene har heller aldri kommentert at jeg var mykere enn de fleste, og satte alle plagene mine i båsen "muskelære plager".

Så jeg vet ikke hva som er "normalt" ledd utslag eller ikke. For meg har det jo vært slik hele livet.

hendene er flatt mot gulvet, med rette ben

Jeg skal ikke ramse opp hele vår sykehistorie, det er ikke så veldig relevant for andre enn oss.

Og ikke er det poenget med innlegget heller.

Jeg vil bare gi et ansikt til et ukjent syndrom i Norge, Ehler Danlos syndrom hypermobil type er den mest vanlige typen. Og sykdommen er mye mer utbredt enn man først anntok, mange er nok feil diagnosert.

Hendene bak på ryggen, er nok blitt strunken med årene. Klarte å ta de mye lengre opp tidliger*ler*

Jeg er ikke spesielt overbevegelig, og kan ikke (som jeg vet om hvertfall) ta noe ledd "ut av ledd". Det kan sønnen min, han tar skulder og tomler ut av ledd, og popper de like fort tilbake. Han har også litt mer elastisk hud enn meg, samt at han har veldig tydelige blodårer.

Jeg velger å ikke ta bilder av han og hans plager, dette er noe han må få ta stilling til når han blir eldre.

Armene er tett inntil kroppen, og jeg har ingen glippe ved albuene. Klarer du det?

Jeg viste ikke jeg kunne dettte før kun noen mnd. siden.

Min versjon av syndromet er mer usynlig, smerter vises sjelden på utsiden.

Og jeg ser jo HELT frisk ut, ikke sant;)

At jeg knapt kan gå enkelte dager, og hodet kjennes ut for å sprenges og smerter i muskler og ledd gjør det tungt å fungere i det daglige vises jo ikke på utsiden. Det at jeg mister ting ut av hendene for kraften og grepet blir borte. At jeg blir sliten for slets ingenting, lyder, lys ja det skal ikke så veldig mye til.

Jeg kan for eksempel ikke trene på samme måte som de fleste andre, da ville jeg ikke vært menneske og blitt sengeliggende. De øvelsene jeg gjør vet jeg ikke om noen friske ville kalt trening heller.

Trening hjelper noen få med EDS, men de fleste klarer ikke trene. De blir for slitne og får for store smerter av det. 

Så NEI, det hjelper ikke trene og KOMME deg UT...

 Men DET er jo kun mine nærmeste som ser alt dette.

Skulle tatt opp genser ermene, så dere kunne sett at albuene vender fram over, samtidig som jeg vrir armene og legger håndflaten opp.

For det rare og fortvilende med syndromet er jo at INGEN dager er like, noen dager kan jeg gjøre alt, og da mener jeg alt, helt uten smerter. Og hva gjør man da, når energien endelig kommer, jo man gjør alt det man ikke fikk gjort tidligere. Og tar et skikkelig skipper tak, VELDIG lurt... NOT

For å så ikke klare en skit noen dager etter, og selvsagt går man jo ikke ut da. 

Det har man jo ikke overskudd til, så mennesker rundt deg ser jo bare den "friske" deg, når smertene er av den arten at du bare kan bite det i deg og hive på deg "maska" og møte folk. 

For smerter tror jeg alle med EDS har konstant, jeg kan hvertfall ikke huske å IKKE ha vondt noen gang.

Dette "trikset" var myyye enkler for bare noen år siden. Da kunne jeg rulle som en ball med begge bena bak nakken. Men det rare er at jeg har ALDRI kunne gå i spagat!

Tre graviditeter med tilhørende fødsler har ødelagt hoftene mine, så nå er dette ganske vondt. 

Det var det ikke før...

Låret er rimelig rett når jeg vrir benet sånn.

Samme hær, låret er rett og leggen er mer i rett vinkel med foten enn hva bildet viser. Feil vinkel på kameraet

Fotbladene er motsattvei

Jeg ser jo at å ha på skjørt i dag var jo ikke helt det store, skulle nok tatt på meg slimtightsen:D

Jeg vet ikke om dette er noe uvanlig å kunne gjøre, Tom klarer det ikke. 

Så om det er EDS min som gjør det eller om han er strunken er ikke godt å vite.

Balerina fot;)

Tærne er litt overbevegelig, men jeg har slets ikke så ille som enkelte. 

Jeg plages mye med fingrene, de kan være skikkelig vonde og betente. Jeg plages med mye vann i fingrene og det er kjempe ubehagelig.

Med fingrene mine kunne jeg nok "trikset" mer, men da blir det ingen strikking på lange tider så viser bare litt;)

Dette er et av "kravene" for diagnose. Gjør slik med begge tomlene

 Gamle Kristoffer lærte meg dette, når jeg klarte det fikk jeg sukkertøy;) Trenger jeg si at jeg behøvde ikke øve så mye...

Klarer også å legge pekefingren opp på lillefingren. Men det gjør vondt å gjøre

 Tommelen er bøyd opp mot pekefingren, også litt vondt. Plages mye med betennelse i tomlene

 Dette tenker jeg ALLE klarer

Lille fingeren bøyes litt over 90 grader, ikke så mye. Tom Markus legger sin flatt mot hånda!

 Huden er også et av "kravene" for å få diagnose, jeg har ikke noe spesielt elastisk hud. Så i mitt tilfelle var ikke det symtomet som gjorde utslaget.

 Jeg tror at huden også forandrer seg med tiden, slik som hypermobiliteten gjør. Men legen vet ikke om det stemmer, de vet egentlig veldig lite...

Man blir mindre hypermobil jo eldre man blir, og jeg husker godt at jeg kunne dra spesielt magehuden, langt ut over hva andre kunne. Når jeg var ungdom var jeg veldig tynn og det var veldig rart å kunne dra huden slik jeg gjorde.

 Arr er også en "velsignelse" vi EDS`ere , får veldig lett. Dette var et liiiite sår, arret er større enn såret var. Vises ikke så veldig godt på bilde da. Men store deler av kneet er et arr.

 Jeg var 14 og fryktelig forelsket i en fyr, hva gjorde man da. Jo man skrapet bokstavene inn i huden.... Errre muuuulig hvor teit man kunne være. Det store runde er etter jeg stumpet en sigarett i huden....

Idiotiskapen skulle hvertfall merke meg for livet. 

Arrene mine er ganske tydelige, sår gror dårlig og jeg får lett blåmerker.

 Litt mer av elastisk hud, men som sagt dette er lite. 

Sønnen min drar huden på brystkassen langt ut. Riktig ekkelt å se på.

Huden på kneet mitt.

Et "lite" innlegg om mitt Ehler danlos syndrom.

Håper noen andre med EDS fikk noe ut av det, jeg vet hvertfall at jeg har funnet det interesant å lese andres blogger om deres hverdag med EDS.

Nå skal jeg strikke resten av kvelden, har STÅL vilje om å gjøre ferdig Aeolian sjalet mitt. Har kun 12 omg. igjen.... OG gjett at de tar tiiiid:/